THE DEVIL HATH POWER
Poesi Is Out of Place
Jakob Ganslmeier
Advarsel: Denne nettsiden har innhold som kan virke støtende.
UNMUTE
MUTE
Public Enlightenment: Common Enemy
Ondskap, ofte personifisert som "djevelen", er legemliggjort som et psykopatisk, monstrøst individ - en tydelig skurk - i Hollywood-filmer. Dette utbredte bildet spiller en avgjørende rolle i dannelsen av vår kulturelle fantasi om ondskap. Vi har lært å ta avstand «på skjermen» fra det virkelige liv, hvor de «slemme» sjelden er like gjenkjennelige. Men hva er effekten av denne tilsynelatende evigvarende representasjonen som Common Enemy viser?
IF THIS WERE A MOVIE,
I'D BE THE BAD GUY
Public Enlightenment: Strong is Beautiful
Det tredje rikets propagandafilmer – ‘Nazi Hollywood’ – og nyoppdagete opptak som viser gjerningsmenn i private og tilsynelatende uskyldige omgivelser danner grunnlaget for Strong is Beautiful. I motsetning til Common Enemy, fokuserer denne filmen på forestillingen om ondskap i det normale. Positivitet og munterhet er utbredt i nazistenes propaganda, noe som gjør det vanskelig å ta avstand fra deres tvilsomme fundament. Glorifiseringen av en muskuløs, sunn kropp for et sterkt sinn (visstnok forutsetningen for en "sunn nasjon") føles uhyggelig nær moderne trender som fremmer strenge fysiske rutiner.
HAMLET GOT A GUN NOW
In the Blue
Stående på en brygge i Trondheimsfjorden fremfører et norsk amatørkor en SS-sang. Hadde de ikke blitt bedt om det av kunstneren, Jakob Ganslmeier, i samarbeid med Falstadsenteret, ville de hyggelige sangerne – som var klar over stykkets opphav – aldri ha sunget denne sangen. De stod selvfølgelig fritt til å nekte å gjenta den.
Det er kjent at under den aktive tiden til SS Strafgefangenlager Falstad, som det het den gang, hjalp lokalbefolkningen på Ekne fanger ved å smugle inn mat og medisiner. Hva betyr det når Ekne-koret synger SS-sangen i dag? Sangen deres skal ikke forstås som en ideologisk bekjennelse. Likevel reiser det spørsmålet: hvor raskt er vi klare til å gi slipp på vår lokale fortid?
THE SNOW GOOSE NEED NOT
BATHE TO MAKE ITSELF WHITE
IF A FLOWER BLOOMED IN A
DARK ROOM, WOULD YOU TRUST IT?
Where Dreams Come Home
Er bygninger med en voldelig fortid «forurenset» for alltid, eller kan de fortsatt tjene som oppholds- eller arbeidsrom? Kan vi føle oss komfortable på steder hvor mange har lidd?
Where Dreams Come Home ser på huset til kommandanten ved Falstad fangeleir i Nord-Norge. Er det statens ansvar å eie bygninger som kan tilskrives nazistiske okkupanter? Disse spørsmålene dukket ikke opp på 1990-tallet, da staten la ut kommandantens hus på det frie markedet. Med utsikt til det tidligere fengselet bodde en familie der frem til 2011 da det ble lagt ut for salg igjen. Hvem som helst kunne ha kjøpt det;
Where Dreams Come Home er en fiktiv velkomst av en forførende eiendomsmegler som reklamerer for huset og dets moderne funksjoner. Kan historien skilles og slettes fra bygninger som dette?
COME TO ME AND EASE MY PAIN
NO FENCE TO SIT ON
BETWEEN HEAVEN AND HELL
YOU’RE SO HEAVENLY MINDED
YOU’RE NO EARTHLY GOOD
I FEEL AN ARMY IN MY FIST
Public Enlightenment: War Room
En stor del av radikalisering skjer i dag på nett; gjennom bilder, bruk av symbolikk, tilegnelse av memes, samt musikk. Nettverdenen er, spesielt for ungdom, en lekeplass for å teste grensene for den personlige ytringsfriheten.
War Room viser hvordan ungdomskulturen blir kapret av høyreekstreme, hvordan makt og diktatur, og til og med rollespill av grusomheter fra andre verdenskrig, presenteres her. Hvor kommer den uhyggelige fascinasjonen for nazistiske suvenirer og konspirasjonsteorier fra? Videoen inkluderer opptak av den russiske invasjonen av Ukraina, og avsluttes med en forvirrende scene av en nylig koranbrenning i Norge. Å vise dette urovekkende materialet er ikke ment å gi en plattform til de politiske ideene til dets skapere, men et forsøk på å kritisk omforme intensjonene deres.
NEVER GET HIGH ON YOUR OWN SUPPLY
ALL THE PAST STILL YET TO COME
A New Beginning
Ganslmeier streifer rundt i området ved den tidligere fangeleiren og leter etter spor fra dens mørke historie i A New Beginning. Han klarer ikke å finne noen. Bortsett fra selve leiren og henrettelsesområdet knyttet til den, er det ikke satt opp skilt om tidligere bruk og begivenheter noe sted. Kontrasten til den nylig tilførte, imponerende glassfasaden som danner inngangspartiet til den tidligere kommandantens hus kunne ikke vært sterkere.
Falstad-kommandantens hus er i dag det eneste kontekstgivende minnestedet utenfor det tidligere fangeleirområdet. Er det nødvendig å utvide den nazistiske kommandantens hus samtidig som andre deler av leirens infrastruktur stort sett forblir utilgjengelig for publikum? Hvordan skal gjennomsiktigheten i «feel-good-inngangen» hjelpe oss til å bedre forstå grusomhetene?
HANDS SO BLOODY, TASTES LIKE HONEY
Interested in a free online tour? Get in touch at mail@jakobganslmeier.com. Also available for school classes and students.
UNMUTE
MUTE
