Simon Stranger
Reiser til gråsonen
Den finnes i meg. Den finnes i deg. Den ligger gjemt i de hvite løgnene vi forteller oss selv, de ørsmå forskyvningene og det uopphørlige behovet for glemsel.
Den er innvevd i t-skjortene vi tar på oss, smeltet inn i gummisålene på skoene og skrevet som morse i sømmene på buksene våre. Den er i skimmeret og blinkingen på telefonene og datamaskinene våre. Gråsonen befinner seg i klokkene, kaffekoppene og bilene våre. Den ligger i måten vi vender oss vekk fra vissheten om at hele scenografien for et liv i Vesten bygger på strevet til mennesker som er overarbeidede og underbetalt, alltid utskiftbare hvis de skulle finne på å klage.
Den ligger i elven av forestillinger og ord som flyter gjennom historien, fra munn til øre. Ordene som siver inn i tankene våre, fra samtaler, artikler og filmer. Ordene som gradvis smelter sammen og skaper våre følelser og tanker, våre fordommer og lengsler, for til slutt å forme den flimrende luftspeilingen vi kaller oss selv.
Gråsonen befinner seg i den velkjente unnskyldningen: Hvis ikke jeg hadde gjort det, ville det uansett ha blitt gjort av en annen.
Den høres i klakkingen av planker til kommandantboligen, og i klunkene fra melkeflasker som en bonde selger til fangeleiren for å tjene penger.
Den befinner seg i svisjet fra sedler som bytter hender, og i den oppsamlede rikdommen til selskaper som ble rike av krigen, i bygningsarbeid, industrien og i skipsfarten.
Den ligger i det forførende skillet mellom oss og dem.
Den kommer til syne i rettferdiggjøringen av vold, i inndelingen av forskjellige raser, og i ideen om overmakt, om fare, om kampen mellom forskjellige raser.
Gråsonen ligger i våpensystemene vi produserer og selger for vinningens skyld.
Den kommer til syne i forskjellsbehandlingen av flyktninger, og graden av hjelp og støtte som baserer seg på hudfarge: Mildere og med hjertevarm sympati hvis de er hvite europeere, eller med likegyldighet eller skepsis hvis huden deres er mørkere, som med afrikanske flyktninger, der de drukner i hopetall, i Middelhavet og synker mot mørket på bunnen.
Gråsonen ligger i konspirasjonsteoriene og i de forførende talene til politikere. Den ligger i spredningen av løgner og propaganda, og i villigheten til å starte kriger, starte opprør og helle bensin på ulmebrannene av misnøye i befolkningen.
Den finnes i meg. Den finnes i deg. Den ligger gjemt i de hvite løgnene vi forteller oss selv, de ørsmå forskyvningene og det uopphørlige behovet for glemsel.